Bokkomiteen for "Malm, Makt og Mennesker" besto av (fra v.) Thor Helge Eidsaune, Johan Solbakk, Stein-Arve Myrbakk og Leif Alstadhaug.
Omtale av boka
En solvarm sensommerdag i 1890 sto en liten, tynnkledd og mager gutt og skuet ut over deler av Rana. Han holdt hånden for øynene, skjermet for sola som fremdeles varmet med sine siste høststråler. Til tross for at han kjente sulten gnage, hadde han en god følelse i kroppen. Rundt seg så han et stort, skogdekket landskap, omkranset av veldige fjellområder. Ved fjordarma nede i dalbunnen kunne han skimte en husklynge og noen større trebygninger som utgjorde handelsstedet Mo. Vannet på fjorden lå speilblankt, og mot nord kunne han se sola glitre i snøen på Svartisen. Rundt ham beitet bufeet han var satt til å passe. Gutten het Ludvig. Han var ti år, og var en av de mange fattige gjeterungene i Mo herred.
Lite visste Ludvig om at han i 1890 sto på terskelen til ei ny tid, og at det landskapet han skuet rundt seg i de etterfølgende årene skulle forandres dramatisk. Samfunnet skulle omkalfatres gjennom flere industrialiseringsfaser, alle preget av en viss tilknytning til stedets malmer og mineraler. Økonomisk vekst og politisk vilje til fordeling skulle rydde unna fattigdom, sult og nød i løpet av generasjonene som fulgte. Det skulle hindre at andre unger gikk sultne til sengs om kveldene. Samtidig skulle forurensning, ustabile arbeidsforhold og periodevis store kamper om makt og politisk kontroll, bli den prisen som skulle betales. Uansett: Da Ludvig døde som en gammel mann mange tiår senere, hadde Rana-samfunnet endret seg på svært omfattende måter. Boka Malm, makt og mennesker er ei historiefaglig fortelling om denne forandringa.
Boka er skrevet av historiker og dr.art. Hilde Gunn Slottemo, som gjennom flere års studier og arbeid har fått et solid kjennskap til Rana-samfunnet. Slottemo forteller Ranas historie som en endringsprosess gjennom fire hovedfaser. Den første perioden, 1890–1940, var preget av internasjonal gruveindustri og av sosialdemokratiets gradvise framvekst. I den andre fasen ga den tyske okkupasjonsmakta arbeid og økonomisk blomstring, men førte også med seg store menneskelige lidelser, særlig for de mange russiske krigsfangene som fantes i området. Med etableringa av Norsk Jernverk i 1946 skjedde ei utvikling med tilflytting, tettbebyggelse og tungindustri. Den statlige industriperioden utgjør et nasjonalt intermesso i Ranas historie, og avløses rundt 1990 av en periode hvor produksjonsforholdene igjen preges av internasjonale økonomiske bånd og utenlandsk eierskap. Derigjennom sluttes ringen – foreløpig.
